Hallo folkens, Ånden som går og går her igjen. I Nord-Norge (Tromsø) bruker de eksempler fra Sverige på hvor vellykket kampen mot bruk av MC-vester på utesteder er. Om dere ser på nedenstående, sakset fra 1) Svensk media – oversatt fra svensk til norsk av undertegnede, samt fra 2) Advokatbladet, går det klart fram at politikere i Norge er helt desinformerte / uvitende om resultatene i Sverige. Det er nemlig ikke myndighetene som vinner fram, men de som kjemper for rett til offentlig bruk av MC-vest og liknende bekledning. Se link;
http://norran.se/nyheter/norrbotten/article1144931.ece
En stor takk Bob Alton for meget god research i nedenforstående saker. Her litt info fra media og det norske Advokatbladet:
1) Kriminelle MC-gjenger er bare en hensiktsmessig bruk av språket!?, sakset fra svensk media:
Politiet svar på ordet ”kriminelle MC-gjenger” var som følger:
”Politiet har brukt begrepet ”kriminelle MC-gjenger” i saken. Uttrykket har ikke vært brukt i en bestemt juridisk betydning, men det har vært brukt på mer generelt grunnlag (bruk skal ikke avvike fra vanlig bruk). Det samme gjelder om politiets hyppig bruk av begrepet ”forbrytelsen begått av motorsykkelgjenger”.
Med andre ord – politiet har, i et nesten incestuøst samarbeid med media de siste 15-20 år drevet en intensiv kampanje for å overbevise politikere og allmennheten hvilket hardt kriminelt belastet miljø motorsykkelmiljøet, klubber og deres medlemmer er, uten å kunne føre et eneste bevis på at enkelte motorsykkelklubber er ”kriminelle”. Begrepene ”kriminelle MC-klubber”, MC-kriminalitet” etc., har kun vært bevisst språkbruk fra politi og myndigheter sin side for å rettferdiggjøre kampen mot MC-klubbene. Nå bør mediene så vel som politikerne snarest revurdere sin publikasjonspolitikk angående MC-miljøet med umiddelbar virkning og redusere de ressurser og bevilgninger politiet har mottatt de siste årene for å bekjempe et fenomen som aldri har eksistert. Er de overnevnte instanser modige nok til å innrømme de feil som er begått, eller skal de fortsette framover i samme stil som før? Nå finnes bevisene og de er entydige; Det finnes ingen kriminelle MC-gjenger, dette er bare forestillinger, hensiktsmessig bruk av språket lansert av media og politi.
2) Klippet fra Advokatbladet:
Kan ikke forby skinnvestene
I Tromsø foreslo Arbeiderpartiets Tone Marie Myklevoll at samtlige utesteder i byen skal gå sammen om å nekte Hells Angels-medlemmer adgang på grunn av skinnvestene. Flere andre har foreslått det samme, og viser til at politiet i de tre svenske kommunene Eskilstuna, Göteborg og Luleå har hatt suksess med et slikt forbud. (Helt feil, resultatet er stikk motsatt. Suksessen i Sverige går til de som kjemper for rett til offentlig bruk av MC-vest og liknende bekledning. Anm. Atle). – Kommunene krevde at HA-medlemmer ikke fikk ha skinnvestene sine på seg i kommunens lokaler, som idrettsarenaer og konsertlokaler (Luleå), eller at de ikke fikk gå på utesteder i byen med vester på (Luleå og Eskilstuna). Argumentet var at vestene signaliserer/symboliserer grov kriminell virksomhet, noe som var uønsket. Luleå kommune krevde også at utleier an klubblokalene skulle kaste ut klubben, men han nektet fordi de betalte leien i tide og fordi det ikke har vært noe bråk eller styr i eller rundt lokalet, opplyser forsker og historiker Karin Granqvist, som blant annet har vært gjesteforeleser ved universitetet i Tromsø.
Mot ytringsfriheten
Saken i Sverige tok imidlertid en ny vending da en privatperson anmeldte vestforbudet til justitieombudsmannen,som tok beslutningen at vestforbudet strider mot yttrandefrihetsgrundlagen i Sverige. – Hvis det ikke er lov å forby skinnvestene er det meget vanskelig å kunne si at vestene er signal på kriminell virksomhet. At det kan finnes kriminelle i HA er én ting, men å hevde at HA ikke får finnes fordi gruppen er kriminell er en annen ting, en ting som kan bli vanskelig hvis Norge har et lignende lovverk som Sveriges. Sverige kan i hvert fall ikke forby HA-vester selv om mange mener det symboliserer grov kriminell virksomhet, sier Granqvist. På tross av Luleås forbud mot HA-vester kan ikke Granqvist se at HA utgjør noen stor kriminell trussel i kommunen. Med unntak av en sak der en del medlemmer ble dømt for å ha smuglet ”røddiesel”, har det knapt nok vært noe å sette fingeren på i Luleå. – Det er vanskelig å peke ut HA som en grov kriminell gruppe, selv om det naturligvis finnes kriminelle medlemmer, konkluderer hun. Tromsøpolitiker Jens Ingvald Olsen fra partiet Rødt er enig i at det er problematisk å innføre en ny kleskode på byen. – Det er ikke lenge siden du ikke kom inn på utesteder med dongeribukse. Og hadde man ikke slips, kom man ikke inn, sier han til avisen i Tromsø.
Kan man så samtidig si at myndighetenes språkbruk er konsekvente brudd på Uskyldspresumsjonen etter EMK art. 6 nr. 2 og SP art. 14 nr. 2?
Denne inneholder en ubetinget skranke for hvilke uttalelser som offentlige myndigheter kan komme med som impliserer skyld før skyldspørsmålet er avgjort av et godkjent tribunal, sitat EMK art. 6 nr. 1 og SP art. 14 nr. 1 gir den som er siktet for en straffbar handling rett til en rettferdig rettergang – ”fair proceedings” i avgjørelsen av siktelsen mot ham. Til tross for at konvensjonstekstene bruker uttrykket ”fair proceedings”, er prinsippet om rettferdig rettergang mest kjent som ”fair trial”, som også er det uttrykket som vil bli brukt i det følgende.
”Fair trial” er et generelt og overordnet prinsipp for rettergangen. Hvilke konkrete krav som kan utledes av prinsippet er blitt utdypet gjennom praksis, særlig fra EMD. Minimumsrettighetene i EMK art. 6 nr. 3 og SP art. 14 nr. 3 anses som spesifikke, ikke-uttømmende uttrykk for det samme prinsipp. EMD har lagt til grunn en helhetsvurdering når den har tatt stilling til om rettergangen har vært rettferdig. Et isolert brudd på enkelte sider av prinsippet kan for eksempel oppveies av andre forhold. Dette innebærer også at enkelte av de opplistede minimumsrettighetene i EMK art. 6 nr. 3 og SP art. 14 nr. 3 i visse tilfeller kan fortolkes innskrenkende.
Dette er blant annet slått fast i saken mellom ISMOILOV m. fl v. Russland (no. 2947/06) av 24. april 2008. Den europeiske menneskerettsdomstol, understreker at artikkel 6 § 2, er rettet mot å hindre undergraving av en rettferdig rettssak. Bestemmelsen skal sikre vern mot injurier og forhåndsdømmende uttalelser fra alle offentlige tjenestemenn og kvinner. Bestemmelsen dekker også uttalelser fra andre offentlige tjenestemenn om forhold som oppfordrer publikum til å forhåndsdømme og dermed tro at den mistenkte er skyldig. I Allenet de Ribemont mot Frankrike, ble bemerkninger om skyld gjort av høytsåtende embetsmenn innenfor politiet til pressen, noe som var en krenkelse.
EMD understreker dermed at antagelse av skyld vil bli krenket, hvis en rettslig avgjørelse eller en erklæring fra en offentlig tjenestemann gjenspeiler en oppfatning at han eller hun er skyldig før dette er slått fast gjennom en dom avsagt av et godkjent tribunal. Det er nok, at den offisielle uttalelse anser vedkommende som skyldig. EMD legger altså stor vekt på valg av ord av offentlige tjenestemenn i sine uttalelser før en person har blitt prøvd og funnet skyldig i en bestemt straffbar handling (se Böhmer v. Tyskland, 37568/97, § § 54 og 56, 3 oktober 2002, og Nešťák v. Slovakia, 65559/01, § 88 og 89, 27. februar 2007).
Det er også verdt å merke seg, at dersom saker henlegges, skal ikke disse kunne brukes mot deg ved senere tilfeller. Injurier fra offentlige etater, vil dessuten kunne medføre krenkelse av EMK artikkel 8. Det er også å minne om at Norge er blitt domfelt for brudd på uskyldspresumsjonen flere ganger.
Det er åpenbart stor mangel på kunnskap, noe som ikke minst har fått utvikle seg som en ukultur blant en rekke kommunale og statlige etater. Konsekvensene er enorme for de som berøres av disse krenkelser.
Atle Jörgensen, Payback Norge