Vi publicerar härmed, med författarens tillstånd, en skrivelse med intresse för alla bikers i Norden. Skrivelsen är ställd till UiO, Norsk Senter for Menneskerettigheter. Läs!
Hei.
Mitt navn er __________ og henvender meg i forbindelse ved det jeg vil kalle diskriminering av en mindre gruppe og enkeltindivider i det Norske samfunnet.
Jeg henvender meg til deg ”Professor hos UiO”, Professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, da jeg gikk igjennom listen med personer og deres spesialfelt innen menneskerettigheter på siden til UiO, og fikk litt problemer med å finne den rette personen for min sak. Det var en lang liste med personer.
Og for å være ærlig, vet jeg ikke om jeg henvender meg til rette personen innen menneskerettigheter i forbindelse med mine opplevelser, og hva jeg mener er brudd på menneskerettighetene. Er det andre som har dette som spesialfelt i UiO, håper, og ønsker jeg at du vil hjelpe meg å komme i kontakt med rette person på dette feltet.
Litt om meg selv: Jeg bor i Bergen, og har kjørt aktivt motorsykkel i over 30 år og det er blitt mer enn en hobby for meg. Det er blitt min livsstil og min personlighet. Jeg liker min frihet til å ferdes på motorsykkel der JEG ønsker det i den korte sesongen vi har i Norge. Bare i sesongen i fjor året var jeg vært på tur 15 helger på min Harley Davidson. Jeg er og har vært en del av minoriteten som har blitt diskriminert siden slutten av 80-tallet.
Jeg reiser til motorsykkelgrupper over hele Norge og til deres tilstelninger, og blir som hovedregel alltid stoppet, og dessverre alltid diskriminert av myndighetene som sender politiet ut, etter min oppfatning, bevisst for å diskriminere meg, og andre motorsykkelinteresserte i forbindelse med motorsykkelgruppene, og deres tilstellinger. Jeg er ikke medlem av noen motorsykkelgruppe, men jeg reiser ofte på deres tilstelninger.
Siste jeg var med i en motorsykkelgruppe som medlem, var i 1999.
Jeg vil presisere att jeg uttaler meg på mine egne vegne og erfaringer, og er ikke noe talsmann, eller en person som har noe verv, eller fått i oppdrag av noen enkelt personer, eller gruppe å henvende meg til dere. Det er meg og mitt syn på hva motorsykkelmiljøet og enkeltindivider blir utsatt for, ut i fra egen erfaring og hva jeg ser myndighetene gjør med det miljøet jeg er en del av.
Hvordan jeg og andre enkeltindivider blir behandlet av myndighetene:
Enkeltindivider som kjører på besøk til motorsykkelgrupper, er en minoritet etter mitt syn da det ikke er mange personer totalt i Norge vi snakker om, og som til stadighet blir utsatt for trakassering og diskriminering av de ansvarlige myndighetene i Norge, lokale politikere, og de som utøver lov håndhevelse. Politiet og dommere.
Jeg er en supporter som det i miljøet blir kalt, men er ikke medlem, prospect eller hangaround i noen motorsykkel gruppe. Å være en supporter i motorsykkelmiljøet er etter mitt syn, en person som deler en god del av de samme interessene som en motorsykkel gruppe har.
Det å kjøre motorsykkel og det å ha friheten til SELV å velge hvordan vi vil leve livene våre. Med det mener jeg å reise fritt der hvor en måtte ønske, og ha kontakt med andre innbyggere i dette landet med samme genuine interesse og livsstil uten å bli trakassert av utøvende myndighet. En supporter er ETT enkelt individ, og ikke en gruppe. Ett enkelt individ som ser likheten ved sin livsstil og motorsykkelgruppene sin livsstil, og velger å støtte disse gruppene i deres livsstil og kamp mot trakassering av myndighetene. En kamp som de har holdt på med i mange år, og som hjelper meg og min livsstil samtidig.
Derfor velger jeg å være en supporter av ALLE motorsykkelklubber i Norge som kjemper for samme livsstil som jeg har. Diskrimineringen / trakasseringen som jeg opplever går ofte ut å bli stoppet på vei til en tilstelning eller arrangert i regi av en Motorsykkelgruppe. En blir avhørt på stedet / gaten og spurt om hva jeg skal her, hvorfor jeg vil besøke motorsykkelgruppen, ransaking på åpen gate, fratatt førerkort uten grunn, trusler om å bli tatt inn på politikammeret og få tilbringe natten i kjelleren hvis jeg ikke svare på deres spørsmål.
De forlanger å få vite hva jeg heter, hvor jeg bor, jobber, hvor jeg har vert før jeg ble stoppet, hvor lenge jeg skal være på besøk, hvem jeg kjenner i motorsykkelgruppe o.s.v., mens de selv nekter å oppgi tjenestenummeret sitt.
Jeg leste ett innlegg på Facebook angående et vedtak som er gjort av Bergen Kommune i forbindelse med skjenkeløyve. Som ett eksempel på overtramp av en minoritetsgruppe som motorsykkelmiljøet jeg er en del av, er skjenkeløyve ved tilstelninger som motorsykkelinteresserte, som jeg (supporter) og Motorsykkelgrupper søker om på lik linje som andre frivillige organisasjoner som skytterlag og idrettslag, for å nevne noen.
Legger ved ett vedlegg som etter mitt syn snakker for seg selv når det gjelder hvor langt lokale myndigheter går når det gjelder forskjellsbehandling ovenfor en minoritetsgruppe.
Vennligst se punkt 4.10 i RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER I BERGEN KOMMUNE FOR BEVILLINGSPERIODEN 2012 – 2016, vedtatt av Bergen bystyre i møte 17.06.12.
Dere har forskningsprosjekter på forskjellige områder i det Norske samfunn innen menneskerettigheter. Jeg vil oppfordre UiO til på det sterkeste til å vurdere et forskningsprosjekt på de grove overtrampene som foregår i Norge mot norske statsborgere og deres rettigheter innen motorsykkelmiljøet. En skal ikke se vekk fra at der er mange som ønsker å fortelle om sine opplevelser i forhold til Norske myndigheter. Uten att jeg skal uttale meg bastant, så finnes nok også vel dokumenterte situasjoner for overtramp.
Länk till Bergen Kommuns riktlinjer:
https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00147/RETNINGSLINJER_2012_147433a.pdf