Trine Pedersen har skrevet denne reflekterte artikkelen, som Payback Norge her publiserer i sin helhet. Atle / Payback Norge

Hekseprosessen anno 2011, av Trine Pedersen

Den siste tiden har media skapt et bilde av den kriminelle, livsfarlige bikeren, med tette bånd til Hells Angels. Det er fra myndighetshold oppfordret til å gjøre det så komplisert som mulig å være tilknyttet en såkalt 1 % -klubb. Oppfordringen går på å nekte dem å bære sine symboler, nekte klubbene skjenkebevillinger, kommunene oppfordres til en gjennomgang av bygningsmasse, og arbeidsgivere oppfordres til å gå dem nærmere etter i sømmene.  Sågar har profilerte politikere gått så langt som å oppfordre til å la boikott og evt. sanksjoner også omfatte ektefeller og barn til klubbmedlemmer.

Hva har utløst denne stormen?

Jo et lite tøymerke med ”support 81” på, som bæres i front på klubbvesten.  Og hva betyr dette merket? Det lille, røde tøymerket symboliserer en tilhørighet til klubbene organisert etter den såkalte Norgesmodellen.  Det fins ca 100 tilsluttede klubber i Norge, delt inn i geografiske regioner.  Hver klubb består av
mellom 5-12 medlemmer. Dette systemet ble grunnlagt av Hells Angels.  Merk at dette ikke er presise tall, men hentet fra medias mange oppslag. Klubbene kjemper for sin rett til å bære sine vester og tilhørende klubbmerker der de måtte finne det naturlig, være seg på private sammenkomster som i det offentlige rom.  I likhet med symboler og logoer som symboliserer andre foreninger.

Hva gjør bikerklubbene?

Bikerklubbene har som base i sitt klubbliv en genuin lidenskap for motorsykler, og miljøet rundt, de foretrekker å omgås mennesker som har den samme lidenskapen som dem selv.  En ”ordinær” motorsyklist pleier kanskje sitt forhold til motorsykkelen og MC-venner gjennom noen hektiske sommermåneder, en biker pleier sitt forhold til MC og klubben året rundt. Følgelig blir det en stor del av livet hans, han finner sitt meningsfylte sosiale liv gjennom klubblivet, og mange inkluderer familien og øvrige venner også.  Klubbmedlemmene er hverandres sosiale nettverk der brorskap, fellesskap og respekt er grunnleggende verdier. Gjennomsnittsalder på den jevne biker er ca 40 år. De fleste vanlige familiefolk med en over gjennomsnittlig interesse for motorsykler og miljøet. Langt de fleste er i tillegg tidligere ustraffet.

Klubbene har jevnlige møter, og selv om de ikke er annonsert i avisa, betyr ikke det at de er hemmelige, som bla. a. hevdet av Brennpunkt. Møtene avholdes for å avklare forhold som angår fellesskapet og sikre et demokratisk likeverd mellom klubbene.

Media, politi og folkeopinion

Først og for ordens skyld: La oss ikke være naive å påstå at det ikke forekommer kriminalitet og straffedømte innenfor klubbene. Det finnes, som det også finnes i alle andre deler av samfunnet.  Jeg søker heller ikke å forsvare en rett til å bedrive organisert kriminalitet.  Når kriminalitet blir begått har politiet en soleklar plikt til å gripe inn og framstille vedkommende for retten, som da tar stilling til faktiske beviser, og dømmer eller frikjenner ut ifra norsk rettspraksis. Her råder det samme prinsippet som i alle siviliserte samfunn: du er uskyldig til det motsatte er bevist.

Det som derimot er bekymringsverdig, er den ensidige framstillingen av alle bærere av dette merket, som kriminelle.  Politiet gjennomfører identitetskontroll og nærmest forhører ellers lovlydige borgere på åpen gate, de henter tilfeldige klubbmedlemmer inn på kammeret for ransaking og
innhenting av fingeravtrykk, uten at det foreligger konkrete mistanker om straffbare forhold. Klubbfolk blir fotografert og legitimasjonspapirer blir
kopiert.  Det skrives opp bilnummer, og du kan bli bedt om å bevise at du er rettmessig eier eller fører av din private MC.

Klubbfolk blir forhørt om sin tilknytning til HA og bedt om å bevise at de ikke innehar medlemskap i HA.  Du blir bedt om å bevise din uskyld, og forhørt om din tilstedeværelse på offentlig sted. Utesteder oppfordres til å nekte klubbfolk med vest adgang. Et klubbmerkeforbud vil da også gjelde Norsk Tempoklubb, Goldwingklubben, HDOCN osv. Innehavere av utesteder går i tillegg ut i pressen og uttrykker sin frykt for vold og bråk, og sier, i samme åndedrag, at de ikke har hatt problemer med klubbfolk før. De oppfordrer til å henge vesten hjemme, akkurat som om en bråkmaker endrer opptreden etter hvilken bekledning han har… Være seg MC-vest eller fotballskjorte.

Enhver borger vil finne det svært ubehagelig å bli kriminalisert og til en viss grad demonisert, når du beviselig ikke har en eneste flekk på rullebladet. Og i særdeleshet av politimyndighet som også skal ivareta vår sikkerhet og vårt rettsvern. Dette strider også mot rettstatens prinsipper om at du må være bevist skyldig.  Dette oppleves i tillegg som trakassering og forfølgelse, og hvem skal du klage til når urett blir begått av dem som skal beskytte deg?

Media har hatt en veritabel fest i store krigstyper, og har vært villig nok, eller uvitende nok, til å framstille alle i tråd med politiets ønsker, og har ikke hatt den nødvendige innsikt og medmenneskelighet, til å forutse de problemer deres overskrifter kan skape for enkeltmennesker.  Lovlydige mennesker som skjøtter sitt virke får trøbbel i forhold til arbeidsgiver, barn mobbes, og din bevegelsesfrihet som fritt menneske blir innskrenket.  Man kan bli nødt til å trekke seg unna venner og kjente fordi DE kan få trøbbel i sitt virke, gjennom å kjenne deg, og du blir uglesett i samfunn som har kjent deg i mange år.   Dette er prisen enkeltmennesker betaler for medias opplagstall, og politiets uttalte ønske om å plassere en enkeltgruppe i en utsatt posisjon.

Det har også vært en stor sak at medlemmer av Hells Angels har mottatt trygdeytelser fra Nav.  Når media kan presentere tall på enkeltpersonnivå må man kunne uttrykke bekymring for hvor denne høyst private informasjonen kommer fra.  Personlig vet jeg ikke helt hva som er mest urovekkende; at media har fått denne type opplysninger fra politiet eller fra Nav?

Det refereres også stadig vekk til ulovlige MC-klubber, så vidt meg bekjent finnes det ikke en eneste klubb i Norge som er forbudt ved lov. Klubbene er registrert i enhetsregisteret i likhet med ditt lokale idrettslag. Ingen er heller dømt etter såkalt mafiaparagraf.

Media har også, under henvisning til ”sikre kilder” presentert direkte løgner og usannheter, som har gjort uopprettelig skade på omdømme til klubber og enkeltpersoner. Her har pressen ifølge egne etiske regler et ansvar for å søke opplysninger verifisert, men under kildevernets paraply kan den enkelte redaktør fraskrive seg ansvar for manglende sannhetsgehalt i deres publikasjoner. I de tilfeller der et dementi er påkrevd, blir ikke det utført i samme krigstyper som den opprinnelige påstanden.

Jeg ber både media og politimyndigheter huske at det følger stort ansvar med stor makt, og det må være rom for en bitteliten tanke på enkeltindividets rettigheter og vern mot usaklig og urimelig behandling. Deres vinkling styrer folkeopinionen i større grad enn dere tar takhøyde for, og politiet må finne metoder for å oppnå resultater på, uten å ty til offentlig gapestokk for enkeltpersoner eller foreninger.

Ressursbruk og resultater

Politiet bruker i dag betydelige deler av sine, ifølge dem selv, begrensede ressurser til overvåking og kartlegging av det såkalte 1 % miljøet, hvilken betydning får dette for Hvermannsen sikkerhet?  Og hvor stor andel kriminalitet er avverget og brakt til justis som følge av dette?  En kjensgjerning er at det daglig henlegges saker med kjent gjerningsmann p.g.a. manglende ressurser til etterforskning, butikker rundstjeles, og politiet har ikke tid å komme.  Kvinner med behov for beskyttelse fra voldelige partnere får ikke den beskyttelsen de så inderlig behøver, for politiet har ikke folk, gjester på utesteder går amok og politiet ber vaktmannskaper anmelde på mandag, og vi kunne fortsette i det uendelige.

Det ropes om mer politi i gatene, men politiet er der, de har bare prioritert deg vekk.

Det er ikke min mening at vi ikke behøver politi, for det gjør vi absolutt, men jeg stiller spørsmålstegn ved etatens prioriteringer.  Jeg forstår også at den uniformerte politimannen i gata har fått direktiver fra høyere hold å forholde seg til, og kan således ikke gjøres til gjenstand for kritikk for annet enn sin personlige opptreden. Kritikken bør heller rettes mot høyere embetsmenn som muligens slår politisk mynt på å frata norske borgere deres rettigheter til og fritt organisere seg, tenke og ytre seg i henhold til menneskerettighetskonvensjonen? Nå er det engang sånn i norsk forvaltning at man må demonstrere et behov før budsjetter økes. Kan man anta at det ligger til grunn i denne saken?

Jeg skal ikke påberope meg å ha inngående kunnskaper om organisering av politistyrkene, men jeg er fri borger i Norge.  Jeg ser det jeg ser, og jeg leser de samme aviser og ser de samme TV-programmer som mange andre..Og jeg reflekterer over de påstandene jeg blir servert, når jeg ser hva som hender rundt meg. De er ikke min oppgave å fortelle deg hva du skal mene, men tiltror menneskeheten evne til selvstendig tenking og evne til å se urett.  Husk bare at bikermiljøet er det samme som det har vært i mange år, det er kanskje du som har lest avisa, slukt alt rått og endret oppfatning.

Til avslutning vil jeg bare ha sagt: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke angår deg selv.

Hilsen Trine Pedersen